Denne boken, Rettsstat og menneskerettigheter 1, behandler grunnleggende krav og begrensninger i forholdet mellom myndighetene og den enkelte. Etter reform i 2014 oppstiller Grunnloven nå en moderne menneskerettighetskatalog. Grunnlovsreformen og utformingen av rettighetene hentet i stor grad inspirasjon fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Rettighetene etter Grunnloven og de etter EMK som fra før er gjort til norsk lov, gjelder nå side om side. Samtidig som grunnlovfestingen av oppdaterte menneskerettigheter styrker dem nasjonalt, er EMK fortsatt viktig både som faktor ved tolkning av grunnlovsbestemmelsene og som instrument for internasjonal kontroll av staten der den påstås å ha sviktet i sikringen av menneskerettighetene. 

Med disse utgangspunktene gir boken en nærmere behandling av sentrale rettigheter, som retten til liv, frihet fra tortur og umenneskelig behandling, frihet fra vilkårlig frihetsberøvelse, beskyttelse av privatlivet, religions-, ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten, eiendomsretten og retten til en rettferdig rettergang i sivile saker.

Jørgen Aall ble den første dr.jur. på forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter og norsk rett med avhandlingen Rettergang og menneskerettigheter (1994). Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. 

Boken Rettsstat og menneskerettigheter 2 går i dybden på statens doble plikt – til effektiv sikring av den enkelte mot kriminalitet gjennom en betryggende og rettferdig straffeforfølgning av mistenkte.

«Bokprosjektet har en meget høy innholdsmessig kvalitet. Bøkene er skrevet i et enkelt og lett språk og tar opp sammensatte stats- og menneskerettslige spørsmål på en pedagogisk og forståelig måte.» 

Arne Fliflet, tidl. Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmann)