Med Henrik Stampe hadde det dansk-norske eneveldet en høytstående embetsmann som forfektet naturrettslige prinsipper. I rollen som generalprokurør mellom 1754 og 1784 utøvde Stampe en rådgiverfunksjon for kongens råd – det Danske Kancelli – der han vektla betydningen av samspillet mellom stat (kongemakt) og individ: De «tvende Correlata» dreide seg om å se samfunnet etter prinsippet fra samfunnskontrakten, nemlig som den usynlige, implisitte kontrakten mellom alle individer som levde i et nasjonalt imaginært fellesskap, og dette fellesskapets like usynlige kontrakt med kongen/staten. Sammen skulle de streve for det felles beste: nasjonens velstand, om man vil, eller «glückseligkeit» som det het på tysk. Individer er født frie og like og deres frihet og lykke er også et av målene.