Bind 2: Fra pest til poteter omfatter senmiddelalder og tidlig nytid, perioden 1350-1850.

Senmiddelalderen preges av den store pesten som rev bort over halvparten av befolkningen og la en mengde gårder øde. De menneskene som ble igjen, innrettet seg som best de kunne der forholdene var gunstigst, mens mange fjellbygder ble folketomme. For godseiere ble inntektene bare en brøkdel av det de hadde vært før, og mange som tidligere hadde levd som en overklasse i samfunnet, fikk store problemer. Mot slutten av 1700-tallet ble levevilkårene bedre: epidemiene ble færre, spedbarna fikk bedre stell, og flere levde opp. Jordbruket var grunnlaget for livbergingen i Trøndelag, men i ulike kombinasjoner med jakt og fangst i fjellområdene, fiske ved kysten, skogsdrift i skogområdene og bergverksdrift ved kopperverkene. Trøndelag ble trukket sterkere inn i en internasjonal handelsøkonomi med eksport av fisk, trelast og kopper, en kombinasjon som var et særtrekk ved trøndersk næringsliv.

Trøndelags historie er et unikt bokverk i tre bind. For første gang samles landsdelens historie for dagens og framtidens lesere. Elleve anerkjente forfattere har sammen skapt et verk som ikke bare er lærerikt og opplysende, men som også byr på underholdende lesning.

Historien begynner med landskapet som blir en landsdel og viser at det er menneskene som former Trøndelag. Trøndelags historie går inn i byer og bygdesamfunn for å se hvordan det var å være mann eller kvinne, ung eller gammel, fisker, kremmer, bonde eller same. Tilværelsen fortonet seg annerledes i tider med uår og armod, enn i oppgangstider. Livet i Trøndelag handler også om å være en del av et større rike og om å ha nære forbindelser med utlandet. Trøndelag er plassert i en større sammenheng - grenda har blitt global.